onsdag 17. desember 2008

Pitbullterje Filmanalyse




”Pitbullterje”

Sjanger: Komedie/dramakomedie
Regi: Terje Fröhlich
Foto: Trond Høines
Manus: Endre Lund Eriksen
Skuespillere: Petrus A. Christensen, Jørgen Foss, Atle Antonsen, Kristin Skogheim
Lengde: 1 t. 25 min.
Distribusjon: Scanbox

Filmen handler om 12år gamle Jim som har vanskelig for å passe inn. Han er offer for mobbing, leker med playmo og har en psykisk syk mor.
En dag begynner en ny gutt i klassen hans – Terje. Terje er en stor gutt som påstår at han har en pitbull. Jim får streng beskjed om ikke å bli venn med den nye gutten, men Terje har en annen plan og sier til Jim: ”Fra nå av er vi bestevenner, eller så dreper jeg deg – skjønner du?”. Terje og Jim lever et tilsynelatende likt liv, begge med ustabile foreldre og få/ingen venner. Jim gir tilslutt opp å passe inn, og vender gjengen ryggen og velger Terje isteden. Da går også resten av gjengen i oppløsning og Kurt som er lederen fremstår som store taperen.
Filmen tar opp viktige temaer som mobbing, psykiske lidelser, vennskap og kjærlighet. Og kanskje det viktigste – det å være seg selv.



Dramaturgi:

I anslaget blir vi introdusert for Jim og hans fantasiverden, ved hjelp av playmo. Skuespillerne og rollene presentert og vi ser Jim stå smilende over playmo-byen sin og drysse snø over den. Så blir det klippet rask over til virkeligheten, og vi får se at ansiktet til Jim blir presset ned i snøen av en gutt, ved navn Kurt. Her får vi vite et av hovedtemaene i filmen, nemlig mobbing. Vi blir introduser for resten av karakterene, deriblant moren som har psykiske problemer, og vi får sympati for Jim.

Lenger ut i filmen begynner Terje i klassen til Jim. Jim får et valg som vil få store følger for ham resten av filmen. Han later som om han ikke liker Terje, men egentlig leker de to med playmo. Jim må velge mellom ”kameratene sine” og Terje, og presset blir stadig større og større.

Vendepunktet (point of no return)
Kurt vil ha Jim til å kaste en pose med bæsj på senternissen. Senternissen er faren til Terje, og Jim nekter. Da vil Kurt kaste posen selv, men Jim stopper ham fra å gjøre det. Nå har Jim valgt side, og det er ingen vei tilbake

Videre hjelper Terje Jim, slik at ingen skal mobbe ham. Når Kurt skal slippe tidenes flamme-fis i ansiktet på Jim, kommer Terje og redder ham. Alle vender Kurt ryggen, og Jim får tilslutt sitt etterlengtede kyss av Kari.
Konfliktene løser seg mot slutten av filmen. Faren til Terje kommer edru på besøk til Jim og moren, og de feirer jul sammen. Jim blir ikke mobbet lengre, og moren til Jim tør endelig å gå ut av huset på julaften.




Virkemidler:

Bildeutsnitt: Totalbilde, halvtotalbilde og nærbilde

Klipping: Kryssklipping er bland annet brukt til å bytte mellom den virkelige verdenen og Jim’s playmoverden.

Tilting/panorering/perspektiv:
Filmen foregår stort sett i normal perspektiv, men når det er voksne som snakker med barn endrer perspektivet seg etter hvem som snakker til hvem.

Farger: I den virkelige verden er fargene blasse og ”kjedelige”. I Jim’s playmoverden er derimot fargene klare og sterke. Dette er for å symbolisere at det er et fristed for Jim, der han kan være seg selv og alt er i orden.

Lyd/Sanger:
Musikken som spilles er ofte I samsvar med handlingene. I siste scene synges blant annet ”from now on all our troubles will be out of sight”, fra “Have yourself a merry little Christmas”.
Liste over sanger som er med I filmen:
* Have Yourself A Merry Little Christmas
* White Christmas
* Jingle Bell Rock
* Et Juleevangelium

Parallellhistorie:
Moren ser månelandingen om og om igjen, og hun og Jim snakker i walkie-talkie på engelsk og bruker kodenavn. Under månelandingen var Armstrong og Aldrin helt alene, og fullstendig avhengig av hverandre. Moren til Jim føler kanskje at hun og Jim har det på samme måte.